Møllepark-området

Tou Mølle
Like ved ferjeleiet på Tau finner du Tou Mølle. Sannsynligvis har det eksistert møller i dette området i lange tider. Tau var den nærmeste plassen til Stavanger hvor det var bra med vannkraft og hvor det dermed var lett å få malt opp kornet. Tau var tidligere sentrum i Strand kommune og var et naturlig sted å etablere en mølle. I dag er det 11 møllearbeidere i det hvite landemerket. Faktisk er all puffet ris, hvete og havre som selges i norske dagligvarekjeder produsert av mølla på Tau.

Det er også blitt bevart hus fra den gamle møllen. I dag er to kvernhus og ett tørkehus godt bevart i sitt opprinnelige miljø ved havnen på Tau. De gamle møllehusene ligger like ved den mer moderne Tou Mølle og gir et godt perspektiv på forskjellen mellom gammelt og nytt. Den gamle møllen er fullt ut brukbar og alle vannrenner og vasshjul er intakte.

Mølleparken

Villa Tou i Mølleparken på Tau har i 150 år vært direktør- og representasjonsbolig for Tau Mølle. Høsten 2000 fikk Strand kommune kjøpe villaen og parken rundt av Orkla-konsernet. Eiendommen består av en flott park som endelig kan benyttes av lokalbefolkningen og tilreisende. Det anbefales å ta en spasertur i parken dersom du har anledning, her finner du flott natur i hyggelige omgivelser. Her finner du også et utkikkstårn med utsikt over Stavanger.

Strand kommune har planer om å lage et kultursenter på eiendommen. Det er opprettet en stiftelse, Mølleparkens Venner, som skal sette fart i disse planene.

Mølleparkens venner har allerede startet opp med forskjellige aktiviteter som alle kan delta på, blant annet:

Loppemarked
Mølleparkens Venner har eget loppemarked som er åpent hver søndag. Her kan du virkelig gjøre et kupp. Loppemarkedet er i Bruksløa. Her vil du kunne finne fine glass, duker, service, lamper, bøker og alt som ellers finnes på et loppemarked. Gruppa har rengjort alt klart for salg.

Kafé
Kafeen er åpen hver søndag i driftssesongen. Her selges kaker, vaffler, brød, kaffe etc. Enkelte søndager blir det også salg av brødbakst fra steinovnen.

Utstilling av kunst
Mølleparkens Venner har siden åpning i 2001 hatt utstillinger i Brugsløa. Her stiller ulike kunstnere ut sine bilder på hvert sitt område av disponible vegger i Brugsløa. Ved salg av bilder får kjøper bildet med seg med det samme. Kunstner har ansvar for å montere nytt bilde søndagen etter slik at utstillingen hele tiden er komplett.

Mølleparkens venner har åpent fra 1. søndag i mai t.o.m. siste søndag i sept. kl. 13.00-17.00.

Veibeskrivelse:
De gamle møllehusene på Tau finner du lettest når du kjører opp bakken etter ferjekaien. Sving av til høyre midt i bakken. 50 meter lengre inn denne veien finner du mølleområdet.

Jørpelands Brug

Bygningen ble første gang bygget i 1883 som møbel- og trevarefabrikk. Jørpelands Brug var i drift fra 1883 til 1910 og var gjennom denne perioden utsatt for brann to ganger - i 1884 og i 1891. Huset som står i dag er altså fra 1891, men en regner med at grunnmuren er fra det første huset. Bruget har opprinnelig vært flere meter lengre enn i dag. Bygget ble kortet av i enden mot kraftstasjonen som ligger like ved, da det forelå planer om å utvide denne. Dette ble aldri gjort og Bruget forble nedkortet. Etter 1910 ble Jørpelands Brug benyttet til bolig, forsamlingslokale for Frelsesarmeen og lokale for speideren.

Jørpelands Brug ligger like av Rv. 13 (Ryfylkeveien) i et lunt og fredelig hjørne av Vågen - og tidligere sentrum - i Jørpeland. Like ved finner du gjestehavnen med toaletter, tursti opp langs Jørpelandselva og laksetrappene videre til fjellgården Selemork. Like utenfor Jørpelands Brug finnes også en liten lekeplass hvor barna kan leke, benker hvor du kan spise lunchen finnes på plenen til Bruget. Her kan du sitte å se ut i kanalen som tidligere fikk vannet fra kraftstasjonen fra 1912.

Bruget har i dag blant annet utstilling av malerier laget av lokale malere.

Jørpelands Brug har åpent:
20. juni - 20. august - hver dag fra 10.00 til 18.00
Ellers i året: Mandag - Onsdag 10.00 - 16.00, Torsdag 10.00 - 18.00 og Lørdag 9.00 - 14.30

Helleristningene på Solbakk

Helleristningene på gården Nag i Strand ble oppdaget i 1923. De er datert til ca.500 f.Kr. De ligger like ved avkjørselen på Solbakk, ned mot sjøen. Det finnes flere helleristningsfelt som dette på Solbakk, men dette er det største og mest kjente. Det består av 40 figurer, hovedsaklig båter og ringer. Enkelte av figurene er hogd dypt ned og er lette å føle. Slike helleristninger var viktige for den religiøse utøvelsen i bronsealderen.

Figurene
Båten er det mest vanlige, men også det viktigste i helleristningsfelt fra bronsealderen. Omlag 3/4 av alle helleristnigsfigurer i Rogaland er båter eller skip. De korte vertikale strekene på båtene er sannsynligvis mannskap og/eller passasjerer. Helleristningene på Solbakk viser to forskjellige typer båter - en type med avrundet stem og vertikale mannskapsstreker og en type med kortere båter og mer rettstemmet.

Det er de lange avrundete båtene som er de mest vanlige i den sørlige delen av Norge, og man mener disse er større tradisjonelle trebåter. De små båtene mener man kan være mindre skinn/lærbåter og er muligens av langt eldre avstamming. Det er svært skjelden at man ser begge disse typer båter på ett og samme helleristningsfelt. Dette kan tyde på at feltet har blitt brukt gjennom flere hundre år.

Ringene som finnes på Solbakk er også av to forskjellige typer; konsentriske ringer og spiraler. Nøyaktig hva disse skal bety vet ingen, men man antar at de skal forestille solen.
Det finnes også en del gravhauger i nærheten

Veibeskrivelse:
Fra Tau følges riksvei 13 mot Jørpeland. Sving av til høyre på Solbakk. Attraksjonen finnes på nedre veien – ved sjøen fra Solbakk til Nag.

GlassKjelleren

I Glasskjelleren finner du et variert og unikt utvalg av håndlaget glasskåler/- fat, smykker, vaser, bilder, telysskjulerer o.l. designet og laget i verkstedet. Dette blir laget ved at glass blir smeltet sammen og formet etter en eldgammel teknikk man kan spore tilbake til år 1500 f.Kr., kalt ”fusing”.

Astri Vadla Ravnås realiserte drømmen i 1996 og etablerte seg som glasskunstner i sitt eget gardstun i Bjørheimsbygd. Kjelleren i folgehuset ble gjort om til utstillingslokale med utsalg. Hun sier hun alltid har vært fascinert av lys og vakre farger og at for henne er glass en opplevelse i form og farge som kan lokke frem gledestoner og gi et rastløst øye hvile.

I glasstudioet sitt smelter hun sammen flere lag glass i de fargene og med den dekoren hun ønsker, for deretter å forme glasset. Denne kombinasjonen av håndverk og egen design resulterer i produkt med særpreg og kvalitet som hver for seg "forteller" en historie.

Ønsker du å gi en gave fra deg personlig, eller fra arbeidsplassen du representerer, kan dere sammen finne fram til et ønsket uttrykk ved hjelp av fargevalg, tema, navn, logo o. l.

Tar gjerne imot større og mindre grupper på tur.

Åpningstider GlassKjellaren:
Juni-august: man t.o.m. fre: 11-17, lør: 10-15, søn: 13-17
Resten av året: ons t.o.m. fre: 11-17, lør: 10-15, søn: 13-17

Veibeskrivelse:
GlassKjelleren ligger på gården Vaula i Bjørheimsbygd. Følg Riksvei 13 til Bjørheimsbygd, ca. 10 min. med bil fra Tau. Når du ser skiltet "Glasskunst", sving av til høyre og kjør 1 km. til du ser et nytt skilt.

Fortidslandsbyen Landa

Noregs einaste og eldste rekonstruerte forhistoriske landsby.

Rogaland fylke er rikt på forminner. Knapt noen andre fylker har et rikere tilfang eller et mer variert utvalg. Forminnene gjemmer viktig kunnskap om vår forhistorie og gir folk i Rogaland en ekstra god mulighet til å komme i nærkontakt med våre forfedre og formødre.

Fossanmoen er blant det best undersøkte området i landet når det gjelder tidlig jordbruksbosetting. Fortidslandsbyen på Forsand er bygget på de største arkeologiske utgravningene som er gjort her til lands, og kanskje vært med på å endre vår egen historie mest. Til sammen er 80.000 kvm undersøkt. Forskning og arkeologiske utgravninger har fastslått at mennesker bosatte seg på Fossanmoen for aller første gang omkring 1500 f.Kr. Det er dokumentert bosetting her gjennom 2000 år fra bronsealderen 1500 – 1300 f.Kr til 600 – 650 e.Kr.

Basert på funnene som er blitt gjort er noen av husene fra denne perioden nå rekonstruert. Tre av husene og et lagerhus har blitt gjenreist, resten er markert med tanke på gjenreisning.
Fortidslandsbyen Landa er nå et besøkssted for både lokale og tilreisende. Ledelsen ved Landa tilbyr flere aktiviteter både for store og små, her kan du blant annet velge mellom å mate dyrene, bake brød på gammelt vis, se på teaterframføring, servering og bli fortalt gode historier m.m. Gjestene blir ønsket velkommen av husfruen på Landa. Det blir deretter en interessant og lærerik ”reise” i forhistorisk tid. Gjestene vil bli tatt med i det eldste huset i landsbyen, der eldstedet er tent opp. Reisen starter i Bronsealderen går videre til førromersk, jernalder og ender i folkevandringstid. De tar også en tur innom grasgården og smaker på og blir fortalt om nytteområder de forhistoriske urtene og plantene har.

Gjestene vil få et innblikk i hvordan det kan ha vært på denne tiden, både bo- og byggemåte. Landa-landsbyen er unik i Norge. Den vil fortelle deg mye om vår forhistorie.